Familydinner, copycats and all that jazz..

I denne skrivende stund sitter jeg i "La casa de Estrada", med andre ord hos min tante og onkel. Har ikke vært med familien min på en stund, og spesielt ikke på familiemiddag med fetterne mine. Noe som akkurat nå er veldig koselig, spesielt ettersom "the life of the party" er min lille nevø på snart halvannet år. Han løper rundt og snakker sitt eget språk. Og gjør han noe som i det hele tatt er en liten antydning til søtt, så sitter vi alle og ler. Liker det veldig godt! Pluss at jeg har spist meg god og mett på lam og gratinerte poteter md brunsaus.. Diiigg!

Det som også er ganske vanlig når man er med familie er at man får høre hva som foregår i hodet til dine nærmeste. Noe jeg definitivt fikk erfare idag. For de som ikke vet det, så har jeg en ganske smågal og høylytt familie. Og pappa'n min er inget unntak! Han er av bil-fanatiker sorten, som vil si at han er veeeeeldig glad i bilen sin. Altså, vår X3, som jeg også er ganske glad i. Men nå viser det seg at noen, og når jeg sier noen så mener jeg noen filippinere vi kjenner, som har skaffet seg samme bil som oss. Og for pappa er dette helt uakseptabelt..! Han kaller den andre personen for en "copycat", og vil nå skaffe seg en ny bil pågrunn av dette.

På en måte forstår jeg pappa VELDIG godt, men på den andre siden så skjønner jeg meg ikke på han. Bilen vår er ikke et år gammel en gang, og jeg elsker den. Så å skaffe en ny bil er egentlig det siste jeg har lyst til. Men samtidig så er bilen en del av stoltheten hans, og det merkes ganske godt. Derimot, nå som noen også har samme bil som han så er den ikke like spesiell lenger.. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Kan vel sammenlignes med å ha et par med kule sneaks som bare du har innenfor vennegjengen din, og plutselig et par dager senere så kommer en annen kompis med akkurat samme.. Føler du da at de fortsatt er like spesielle? Neppe..

Hele tanken bak at materielle goder betyr så mye er litt rart. Men kanskje ikke så rart likevel når vi bor i en så materiell-fokusert verden. Mye handler om det siste innenfor ditten eller det mest ekslusive innenfor datten.. Gawd.. Det er til å irritere seg over, men saken er at jeg gjør det jo jeg også. Som min pappa liker jeg å ha ting for meg selv og være den eneste som har det. Det er den lille ekstra "spesiell"-følelsen som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Jaja... Faktumet er vel at vi mennesker aldri kommer til å bli fornøyde uansett!

Blandt alle gamle bilder fra mobilen min fant jeg denne lille godbiten her! Et av mange adventures fra SmeltaBrød og SjokoladeJuice<3

Vi speeks<3